Personer utsatt for hemmeligstemplede eksperimenter og deres rettigheter
(Del 1)

© Copyright: IRPT.INFO (Information and Research into Progressing Technologies),
CEHR-IRPT.INFO (Classified Experiments and Human Rights),
av Prosjektleder Gina Rydland, frilansjournalist.

I Norge har det vært lite fokus på hemmeligstemplede forskningsprosjekter og enda mindre på utsatte individers (UI) rettigheter. I hovedsak er det lover som menneskerettighetsloven og lover som regulerer forskning som skal sikre frivillige forsøkspersoners rettigheter. Lovene gjelder alle typer forskningsprosjekter med mennesker, uavhengig av om eksperimentet utføres i privat eller offentlig regi og om disse er hemmeligstemplede eller ikke.

Offisielt skal alle forsøk på mennesker (som ikke regnes for en del av en etablert behandlingsprosedyre) legges fram for regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) [1] for godkjenning. REK har ingen oppfølging eller kontrollfunksjon i forhold til gjennomføringen av selve prosjektet etter at det er godkjent. Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) [2] er klageinstans for saker vurdert av REK. Både REK og NEM er beslutningsorganer.

Helseforskningsloven 27.3 Selvbestemmelsesrett og samtykke. FN-konvensjonen artikkel 7 :

- Medisinsk og helsefaglig forskning som forutsetter et ikke ubetydelig fysisk eller psykososialt inngrep

"Artikkel 7 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som i henhold til menneskerettsloven er en del av norsk rett og ved motstrid går foran bestemmelser i annen lovgivning, slår uttrykkelig fast at det gjelder et krav om fritt samtykke ved medisinske eller vitenskapelige ”eksperimenter”. Ordet ”eksperimenter”, samt den historiske kontekst, peker nokså klart i retning av at denne bestemmelsen i første rekke kommer til anvendelse på forskning som forutsetter ikke ubetydelige inngrep i det menneskelige legeme. Medisinsk og helsefaglig forskning som forutsetter et ikke ubetydelig fysisk inngrep vil også kunne rammes av straffeloven dersom det ikke foreligger samtykke til inngrepet, jf. straffeloven §§ 228 flg. og § 235, 1." [3]

- Formuleringen av samtykkekravet og omfanget av informasjonsplikten

"Formuleringen av samtykkekravet er relativt konstant uansett hvilken bestemmelse kravet er forankret i. Det følger gjennomgående av internasjonale og nasjonale rettsregler at samtykket skal være frivillig, uttrykkelig, spesifikt og informert, og at det skal kunne dokumenteres." [4]

Helseforskningsloven:

§ 16 Tilbaketrekking av samtykke
"Et samtykke til å delta i et forskningsprosjekt kan når som helst trekkes tilbake." [5]

Undertegnede kommenterer: Elektromagnetiske eksperimenter kan uten tvil defineres som et ikke ubetydelig fysisk og psykososialt inngrep. I tillegg er det ikke innhentet informert samtykke fra forsøkspersonene. Utsatte individer har ingen mulighet til selv å trekke seg ut av det ufrivillige eksperimentet. Det er uvisst på hvilket nivå forskningen er godkjent og på hvilket grunnlag. Det har ikke vært mulig å bringe på det reine hvilke prosedyrer som er fulgt når det gjelder eventuell godkjenning av elektromagnetiske eksperimenter på mennesker. Ellers finnes det ingen lover i Norge som retter seg spesifikt inn mot elektromagnetiske eksperimenter med den menneskelige hjerne.

I menneskerettighetsloven kan man lese følgende:

11.3 Kravet om samtykke i artikkel 7 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter

"Medisinsk forskning vil i prinsippet kunne innebære eller føre til krenkelse av en rekke sivile og politiske rettigheter, som retten til liv, retten til fravær av tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling, retten til frihet og sikkerhet, og retten til privatliv. Av særlig interesse er Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 7, som direkte retter seg mot medisinske eller vitenskapelige eksperimenter:

Ingen må utsettes for tortur eller for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. I særdeleshet må ingen, uten sitt frie samtykke, utsettes for medisinske eller vitenskapelige eksperimenter.

Kravet om ”fritt samtykke” må forstås som et frivillig, aktivt og positivt tilsagn om å delta i forsøket. Det må ikke foreligge tvang eller utilbørlig påvirkning av forsøkssubjektet, og samtykket må være uttrykkelig. Det betyr at stilltiende samtykke som regel ikke vil være en akseptabel samtykkeform ved medisinsk forskning. Kravet om fritt samtykke er et absolutt krav, og kan ikke fravikes ved lovgivning." [6]

Undertegnede kommenterer: I elektromagnetiske forsøk med hjernen kan man lese og manipulere neuronens kommunikasjonsveier og innhold, samt hjernens behandling og lagring av informasjon. En persons virkelighetsoppfatning og handlinger kan påvirkes og styres. I dette ligger at ofret er prisgitt den forskningsagendaen som til enhver tid er rådende.

Eksperimenter med kunstig intelligens i interaksjon med den menneskelige hjerne resulterer i alvorlige brudd på gjeldene lover. Forskningen kan ikke karakteriseres som annet enn tortur:
- Nedverdigende behandling
- Innskrenkning eller totalt opphør av tanke- og bevegelsesfrihet
- Frihetsberøvelse
- Tvang, trusler og manipulering for å få mest mulig ut av den ufrivillige forsøkspersonen
- UI hindres i å arbeide og ta utdannelse
- Mangel på sikkerhet
- Midlertidige og permanente skader og forandringer i hjernen og kroppen
- Invasjon av og inngripen i privatlivet med alvorlige fysiske, psykiske, økonomiske og sosiale følger

[1] De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk skal ha ni medlemmer med kompetanse i ”relevante forskningsdisipliner”, etikk og juss, og lekrepresentasjon. Komiteene oppnevnes av Kunnskapsdepartementet. Mer info

[2] De nasjonale forskningsetiske komiteene skal ha 12 medlemmer med kompetanse innen ”relevante forskningsdisipliner”, etikk og juss, samt lekmenn. Komiteene oppnevnes av Kunnskapsdepartementet. Mer info

[3] NOU 2005: 1 God forskning – bedre helse. Lov om medisinsk og helsefaglig forskning, som involverer mennesker, humant biologisk materiale og helseopplysninger (helseforskningsloven)

[4] For ytterligere informasjon om samtykkekrav / FN - Konvensjonen artikkel 7

[5] Retten til å trekke samtykke tilbake

[6] 11.3 Kravet om samtykke i artikkel 7 i FN-Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter

Kilder:

http://www.regjeringen.no

http://www.lovdata.no/

http://www.etikkom.no/